Om albumet Collectiv black trash

Selv om Slavia er kjent for å leke seg med en rekke ulike sjangre, er det først med Collectiv black trash at de åpner for et utstrakt samarbeid med andre artister fra et overraskende bredt spekter. Slavia leker seg ikke lengre med ulike sjangre, de beviser nok en gang at de som band ikke kan settes i bås. De beveger seg sømløst mellom black, trash, folk, roots og cyber metal. Slavia beveger seg til tider skummelt nær keyboard metal, men balanserer det hele på en mesterlig måte. Dette er et album som fortjener og krever tid; man kan ikke bare høre på Collectiv black trash, det må virkelig lyttes til. For en hardcore black metal fan kan nok Collectiv black trash framstå som et viss hån til sjangeren. Sannheten er at albumet går langt i å provosere.

Noen vil hevde at Slavia, med utgivelsen av Collectiv black trash, går for langt. De viser ikke sjangeren nok respekt, vil nok mange si. Andre vil si at alt de gjør er å bevise hvor mye som bor i disse sjangrene og hvilke muligheter som ligger der om noen med kunnskap og erfaring tar grep. Metal har alltid vært klassens badboy, for sjangeren har provosert, skapt diskusjoner og overskrifter,  men de siste 10-15 årene har det ikke skjedd mye nytt. Klart, vi har hatt gleden av et par mesterlige album fra både Megadeth og Dimmi borger, men sjangeren har ikke utviklet seg noe videre. Med unntak av Slavia er det få band som har turt å utfordre sjangeren de siste årene. Med Collectiv black trash går Slavia mye lengre enn de har gjort tidligere. For langt, vil flere si.

A Prelude to Our Demise

Mange ville nok avskrevet Slavia om de hadde gitt ut dette albumet på egen hånd, men med Gorht, Darkzax, Sorcery, Gorgoroth og Gaahl på laget viser Slavia at sjangeren, fansen og bandene selv trenger en wake up call. Collectiv black trash åpner ikke bare dørene for hva som bor i metal, den tar oss med på en fantastisk reise gjennom hva vi kan forvente av metal i årene som kommer. Det mest spennende innslaget på albumet er nok Sorcery, en artist som i alle år har hatt begge beina plantet trygt og tydelig i death metal. Når man først hører albumet vil man tro det er Gahhl og Gorth som står bak låter som A Prelude to Our Demise og Blasphemic Art, men sannheten er at det er Sorcery som viser nye sider. Begge låtene er nyskapende, mørke og melodiske, samtidig som de er tungt inspirert av folk og folk/trashe. Begge er sjangre Sorcery aldri har vært bekjent av før, men her viser han at det bor mye mer i ham som artist.

Tekster for en ny tid

Det er ikke bare rent musikalsk Slavia og Co. utfordrer gamle myter og provoserer fans og kritikere, for også tekstene utfordrer den tradisjonelle metal sjangeren. Tekstene omhandler fortsatt det okkulte, norrøn mytologi og de mørke krefter, men ulikt alle andre album artistene har vært involvert i er tekstene på Collectiv black trash mer melodisk, talende og gripende. Mange av låten har tekster flere vil hevde ligger nærmere heavy enn metal, men igjen, Slavia og Co. ønsker å utfordre lytteren til å se sjangeren for mer enn den har vært de siste årene. Hvordan dette albumet vil bli omtalt om 5 eller 10 år er vanskelig å si, men for nå er dette uansett et album alle som har en kjærlighet til metal, være det black, trash, folk eller roots, må ha i sin samling.